Konferanse om E-boka

E-bokkonferansen i Bergen 9. mai fokuserte på "de ulike utfordringene man møter når e-bøker introduseres for fullt i høyere utdanning i Norge" og arrangementet belyste utfordringene fra flere vinkler; bibliotekaren, foreleggeren, fagbokforfatteren, læreren, forskeren - alle hadde ulike perspektiver på e-bøker i Akademia. E-bøker er ikke noe nytt ved norske UH-bibliotek, men leseplatene (som iPad og Kindle) har gjort e-bøkene mer aktuelle og lesebare. Program og noen kommentarer:

Konferansesalen "Egget"

• Kristine Abelsnes presenterte en interessant utredning om E-bøker fra UH-nett Vest: E-bøker i norske universiteter og høgskoler : status og utfordringer. Her finner man en god og systematisk sammenligning av likheten og forskjellene på e-bøker og p-bøker. Abelsnes sa også at e-bøker og p-bøker leses og brukes forskjellig; E-bøker til oppslag og "browsing", p-bøker leses i større grad fra begynnelse til slutt. Rapporten påpeker at modellene for e-bokdistribusjon er uferdige, bibliotekenes rolle er også uavklart.
 
• Neste foredragsholder, Atle Eggereide, fra Fagbokforlaget gav et innblikk i hvordan forlagene tenker rundt dette med e-bøker. Også han snakket om at dette er et marked i stor forandring. Forlagene opplever inntektstap, titler av typen arbeidsbøker og oppgavehefter selger ikke lengre, i stedet benytter lærere gratis nettressurser. Forlagene frykter piratkopiering av evt e-bøker de legger ut for salg, en løsning en del forlag synes å benytte er å "bryte opp lærebøker i moduler og legge disse ut på egne nettressurser/plattformer/LMS-er. På den måten har de kontroll med hvem som benytter faglitteraturen, hvordan den brukes. Eggereide trakk også fram at en e-bok ikke nødvendigvis var billigere å produsere og ditribuere enn en p-bok (det regnestykket ble imøtegått av andre foredragsholdere).
• Arne Krokan, professor ved NTNU åpnet friskt med å si at nå måtte bibliotekene og forlagene slutte med alle disse "tulletingene" som bl a å diskutere utlån av e-bøker og legge om til en helt ny forretnings- og tjenestemodell som man kunne kalle "fra lagring i fjellet til tjenester i skyen". Internett og sosiale medier forandrer læringsprsessene fullstendig, hans studenter har ikke bruk for pensum, de finnere det de trener på nett. Det viktige er evnen til å finne de gode kildene selv.  Bibliotekenes rolle bær være som aktører den kritiske og faglige diskusjonenen som skjer på sosiale digitale arenaer. Han mente også at den nye generasjonen studenter "digital natives" ikke vil ha bøker, men "rask informasjon fra mange kilder". Hjernen forandrer seg i takt med nye medier. Krokan mente at bøker er på vei ut som læremiddel i norske skoler, og at internett legger til rette for nye, mer adekvate lærmiddelsjangre. (Et paradoks for meg var at Krokan selv gir ut p-bøker og også henviste til viktige forskeres bøker (som f eks: Kevin Kellers: What technology wants) - dette hadde vært moro å spurt om med det var dessverre ikke satt av tid til spørsmål og diskusjon).  

• John Hoem, fagbokforfatter og førsteamanuensis viste hvor enkelt det kan la seg gjøre å "sy sammen" en fagbok (e- og evt p-bok) via Wikipedia eller Wordpress. Han kommenterte også forrige talers og minnet oss på at: "Utviklingen går fort, men likevel langsommere enn det du tror. Han snakket også om at "e-bøker er så mye", alt fra en skannet p-bok til multimodale utgivelser med lyd, film og bilde.

• Bjarte R. Furnes og Elisabeth Normann, førsteamanuenser ved UiB presenterte en studie de skal gjøre i året framover: "Jeg må bare printe ut først - Følelser for læring når tekst presenteres på skjerm eller papir". Dette var kanskje konferansens mest interessante bidrag, de viste til en ny forskningsartikkel:   "Metacognitive Regulation of Text Learning: On Screen Versus on Paper" (Ackerman & Goldsmith 2011) om forholdet mellom faktisk læring og opplevd læring. Studien foreslår at lesing for læring per nett og papir gir nokså likt resultat, men at man "vet mer om hva man vet" når man har tilegnet seg stoffet fra papir, man har altså mindre kontroll for hva man lærer og hva man ikke lærer når man leser på skjerm (for å si dette enkelt). Det blir spennende å følge dette forskningsprosjektet videre. De forskerne viste også til Anne Mangen ved Lesesenteret ved UiS for forskning på e-lesing og p-lesing.

• Trond Inge Frøsland fra Apple snakket om at læringen er i ekstrem endring og at "IKT er hjul for hjernen", i følge Steve Jobs. Apple har fire plattformer som er interessante når det gjelder e-bøker og læremidler:
• Apple Web
•  iTunes (verdens største bibliotek av fritt innhold til utdanningssektoren; forelesninger, lydbøker og e-bøker)
• iBooks (e-bøker i epub-format)
• Apps (e-bøker som apps, han viste bl a Al Gores nye e-bok: Our Choice)